Click here: => recphaquadley.fastdownloadportal.ru?dt&keyword=dikt+kunstneren+av+andre+bjerke&source=bandcamp.com_dt


Om alle tre var like og alle blomer blå og alle fuglar svarte og alle dyra grå, det trur eg ville gjera oss meir enn vondt å sjå. Oändligt är vårt stora äventyr Fra Måken Jonathan av Richard Bach Ikke tro på det øynene ser. Den dagen lærte jeg «Where Have All The Flowers Gone» av selveste Pete Seeger. Men du får ikke fred i din sjel før Hopp-Gundersens stilling blir ledig, så du kan få satt DIREKTØR på din port fort, fort!

Her følger en liten pose «karameller»: SMÅSYKDOMMER II Det er så galt, så galt på denne klode At ingen kan forstå meg, overhode Her går jeg rundt med slark i ankler Bakhodeløsning, og slingrendre skavanker. Do not stand at my grave and weep, I am not there; I do not sleep.



Ukens karamell er ment å være et lite friminutt for deg. Her ønsker jeg å gi deg en smak av god poesi. Mitt mål er at det regelmessig skal komme et nytt dikt som skal favne noe av livets mysterium. Gi deg litt tid til å lese, reflektere og smake på innholdet. Tidvis vil det bli en blanding av alvor og humor. Ukens karamell gir ingen garanti for søt smak. Døm selv: «Livet er ingen gåte som skal løses, men et mysterium som skal leves» Jan Vincents Johannessen God fornøyelse! Hilsen Hvalerlegen Det er nå sommer på Hvaler. Lange lyse kvelder som gir energi og glede. Skap nye minner som du kan ta frem igjen når høstmørket igjen kommer. Så fort alt går. Fugleungene er allerede på vingene. Fikk du med deg rugetiden og forberedelsene? Sånn er det også med oss mennesker: så fort gjekk dei forbi desse gode dagar med famnen full med nokon som la seg inntil i trygg tillit då ein kunne la kjærleiken flomma utan atterhald og grenser kor blei dei av desse dagar som var så velsigna så dyrebare og korte i hjarta mitt bur dei Bente Bratlund Bente Bratlund med barna Hentet fra poesiringen ved Arild Vedvik NATTEN Natten er til ikke bare for glemselens ro. Den er til for din tro og din tankes flakkende ild. Natten her er ikke bare et stjernevær. Den er summen av livet og alt som er! Natten er til for den som våker og ser. Det er om natten at livet skaper og allting skjer, men søvnen er dødens efteraper. Morgenens luft er som bølgeskum. Dagen har varme å gledes ved. Men bare natten har verdensrom! André Bjerke Maleri av Jonny Andvik ennå er tiden din til å si det du ikke har sagt til å være den du ikke har vært gjøre det du ikke har gjort ennå har du livet i hendene så du ikke skal angre på det ugjorte Tove Houck fra» tenksomme ordsammensetninger» 2003 Det er vår! Blåveis og hvitveis, tjeld, trost, stær, linerle. Når kommer gjøken i år? Har du hørt lyden fra furukonglene som sprekker i vårsolen? Ta deg tid til å betrakte dine næromgivelser. Husk å kjenne lukten fra syrinene før de forsvinner igjen. Svaletjertsommerfuglen er en av Norges største og flotteste sommerfugler. Den kan du se her på Hvaler ofte i nærheten av sjø og syrinbusker. Børre Knudsen døde 17. Han var mildt sagt omdiskutert. Han kjempet for noe han trodde på. Det kan ingen ta ifra ham. Filmen «En prest og en plage» ble sendt på NRK og viste en ettertenksom aldrende mann. Hans familie måtte gå igjennom mye, spesielt hans kone som stod ham aller nærmest. Her er et dikt skrevet av Børre Knudsen. Det er skrevet til hans kone. Jeg hadde gleden av å treffe ekteparet i Balsfjord i 1993. Et møte jeg sent vil glemme. Mine fordommer ble gjort til skamme. Fred over hans minne. Med angst og glede må jeg si: vårt liv er smertens broderi de skuffelser og sår vi fikk var meningsløse nålestikk men etter nålen følger tråden som tegner mening. Børre Knudsen Her er en liten hilsen fra Danmark: JUNI SONETT En mængde folk har misforstået pointen udi livets spil: Hvis noget ikke er til noget, så er det ikke noget til. Det er et vildskud af forstanden at ingenting har eget værd, at alt er midler til hinanden, og målet aldrig nu og her. Det er et tosset krav til ting, at deres mål skal gå i ring. Piet Hein JEG VIL TIL SKOGEN Jeg vil til skogen, — jeg vil til våren der tiurleiken går glad og yr. Om fuglen flyger, — jeg har mitt bytte, hvis du har sinn til å se og lytte er tiurnatta et eventyr! Jeg vil til skogen, — vil ut å fiske langs ørretelv og ørrettjønn. Og får jeg ikke en fisk å steke, da er det fangst nok å gå og reke og se at natta er junigrønn. Jeg vil til skogen å ligge ute med øks og skreppe og kaffikjel på granbarlaken og mosapute og kjenne frihet i kropp og sjel! Beyond the forest of chill is a clearing—quiet, sun-filled. Not to pray but to listen for what to obey. Czeslaw Milosz Jeg gikk ikke i min fars fotspor, men jeg så dem. Uten de sporene kunne jeg aldri valgt en annen vei Lars Saabye Christensen, fra «Mitt danske album» BLÅDANSEN I det fjerne som et minne, blåner natta i mitt sinn. Det var godt du, at vi møttes som to lengsler i et vårlig spinn. Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet! Det er BLÅDANSEN vår! Gi meg handa, slik du gjorde første gonga yr og øm! Tanka mine svermer om deg som en synnavind omkring en drøm. Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet! Det er BLÅDANSEN vår! Ta imot et flyktig hjerte i en ærlig stemningstund! Du kan få det, ha det nær deg, ha det hos deg til du fell i blund. Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet! Det er BLÅDANSEN vår! Åffer luter du med nakken, du som ennå er så ung? Denni skjøre vedmodsnatta får vi leva blott en enda gong. Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet! Det er BLÅDANSEN vår! En ska sitta att i undring, kanskje du og kanskje je? En ska lytte etter fottrinn mens det suser ødt i tun og tre. Hør som livselva går og strømmer frå deg ut i rommet! Det er BLÅDANSEN vår! Vidar Sandbeck, tekst og musikk. Arbeide med barn er både utfordrende og spennende. Våre holdninger til den enkelte kan ofte bli en selvoppfyllende profeti. Ved å være bevisst, kan dette også forandre barnets syn på seg selv. Diktet under illustrerer dette godt: LITEN GUT FORTEL Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyre fekk, og sturen var eg kvar eg gjekk. Visst er eg vrang og vond og sur, eg må vara slik dei trur. Så hende det ein vakker dag at all ting fikk eit anna lag. Igjennom veggen høyrde eg at nokon tala godt om meg. Eg ville ikkje lyde på, men stilde meg så lett på tå. Og høyrde eg før eg smeit meg ut: «han er så grei og gild den gut». Eg kvakk litt til, men var så glad då eg fikk høyra kva dei sa. Eg gøymde meg og sto og gret, men alt i kring vart så ljost og let. Og midt i gråten tenkte eg, at når dei trur så godt om meg då skal eg jamn syna dei at eg kan vara god og grei. Dei godord gjorde dagen bjart. Å du, kor hjertevarm eg vart. Jan-Magnus Bruheim, fra boka «Doggmorgen og andre barnerim» I 1988 deltok jeg på en internasjonal leir i USA Camp Rising Sun. En varm sommerdag var vi et par gutter som satt oss ned på en benk i skyggen av et kastanjetre. På den samme benken satt allerede en eldre herremann. Han var meget vennlig og fortalte oss at han hadde deltatt på denne leieren mange år tidligere. Han ville gjerne lære oss en sang som han hadde laget og tok fram en banjo. Den dagen lærte jeg «Where Have All The Flowers Gone» av selveste Pete Seeger. Hilsen «Hvalerlegen» Her er en filmsnutt fra et større arrangement med Pete Seeger med den samme sangen. Enjoy, Her med Bruce Springsteen og President Barak Obama Det er nå blitt november. Korte dager gjør at vi er mer innendørs. Mange har mindre kontakt med hverandre. Mer tid til ettertanke. Allikevel gir denne årstiden oss også mulighet til å reflektere litt over livene våre. Liksom naturen går også vi inn i ulike årstider i vår utvikling. Det kan være godt å ta litt tid og reflektere over dette. Det kan gjøre oss til et mer helhetlig menneske. Hva fyller du din tid med? «Livet har et innhold, ja som i en bok. Gode kapitler skrives når vår handling er klok. Velg rett min venn, men gå varsomt frem. Om noen sier at du tar feil, skal du lytte til ditt hjerte og følge dets vei! » VENT FORVANDLINGEN Dager du tror er tomme og tapt for deg, dager hvor skyggene strekker seg mot deg mer virkelige enn tingene selv, vit at de har grådige røtter som synger i en annen demrings usette jord under store fremmede trær, disse dager….. Vent forvandlingen, snart vil den stige gjennom din tålmodighet slik det første regn etter lang tørke med ett driver blomsten opp i en forundret plante…. Vent forvandlingen, rolig rolig et sted glitrer luften av kilder som er dine egne, hvert stillhetens atom vitner om det, en fugl, et vindpust, en løvlett berøring vil være nok til at mirakler søker sin redning i ditt blikk og med tyngden av ditt hjerte Peter Holm Gleden har mange ansikter.. GLEDEN Den frostbrente gleden ved livet søker deg ved vadestedene, ved leirbålene, ved korsveiene, alltid — Selv i sorgens dager, selv i motgangens bratte døgn og våkenettenes martrende timer søker gleden deg, kvidende lik en trofast hund som løp med blødende poter gjennom rimfrosten og svømte mellom isflakene i strie elver for å finne sin husbond. Hans Børli Et travelt år er over. Ukens karamell ble mer månedens karamell. Takk for hyggelige kommentarer og ønske om nye innlegg. Hyggelig at flere har glede av denne siden. Nå er sommeren nok en gang over. Høsten er også en fin tid. Har du lagt merke til at sjøvannet oppleves enda litt saltere i overgangen mellom sommer og høst? Kunne du tenke deg et «kyss fra havet», kan jeg anbefale en smak av Ostron Østers fra Grebbestad denne høsten. Høstkveldene innbyr videre til ettertanke og refleksjon. Minnene fra sommeren lever fortsatt. Litt vemodig er det at tiden oppleves å gå så fort. Her følger en liten pose «karameller»: SMÅSYKDOMMER II Det er så galt, så galt på denne klode At ingen kan forstå meg, overhode Her går jeg rundt med slark i ankler Bakhodeløsning, og slingrendre skavanker. Min gesims er fremfallen og kneskålen nervøs Min lege ser på meg, men er bare bøs. «Det er fnatt og visvas, som feiler ditt sinn» «Din skrekk er en skylapp som gjør deg helt blind». Jeg må nesten smile av slik skråsikkerhet Ser han ikke min armhuleturbulens og bakhudethet? Et ganebrokk er koblet til guffent suksem Bløt skoppum har dannet scrotalt diadem. Min halsgropssklerose har slått seg helt vrang Det piper i ryggen og øra på en gang Jeg viser han håndflatepesten og åpent visir Hva sier du doktor om steinsott i spir? Nå ble det litt mye, han skriver resept Og mumler innett om Hippokrates konsept. «Her har du trøsten og kuren i ett», Jeg ser ned på lappen han skriblet så lett. «Du må ikke bry deg om teltblest og tvisyn. Dans samba med Laila og få deg litt vidsyn! En kropp er på topp når den brukes til sang, Spis iskrem, ta nattbad, du lever en gang! » Harald Heide Steen Jr. Det å bli foreldre er fantastisk. Det vet alle som har erfart dette under. Likevel endrer livet seg den dagen man opplever å ikke lenger kunne dyrke sine særinteresser på fulltid. Å være tilfreds er kanskje å ha det man ønsker seg og å ønske seg det man har? Her følger en vittig refleksjon med mye visdom innbakt i det hele. Den er fra Danmark. VELKOMMEN TIL HOLLAND At vente et barn er som at planlægge en drømmerejse til Italien. Du køber en masse rejsehåndbøger og lægger eventyrlige planer. Colosseum, Michelangelos David, gondolerne i Venedig. Du lærer dig nyttige vendinger på italiensk. Alt er meget spændende. Efter måneders spændt forventning kommer endelig dagen. Du pakker dine kufferter og tager af sted. Flere timer senere lander maskinen. Jeg har bestilt en rejse til Italien! Hele mit liv har jeg drømt om at komme til Italien! Maskinen er landet i Holland, og der skal du blive. Det vigtige er, at de ikke har ført dig til et rædsomt, fælt, snusket sted, fuld af pest, sult og sygdom. Det er bare et sted, som er anderledes. Så du må ud og købe nye rejsehåndbøger. Og du må til at lære et helt nyt sprog. Og du møder en helt ny type mennesker, du ellers ikke ville have mødt. Det er som sagt et sted, der bare er anderledes. Tempoet er langsommere end i Italien. Der er ikke så pragtfuldt. Men når du har været der et stykke tid og har fået vejret, ser du dig omkring … og opdager efterhånden, at der er vindmøller i Holland … og Holland har tulipaner. Men alle, du kender, har travlt med at rejse til og fra Italien. Og de praler af, hvor vidunderligt de havde det der. Og smerten ved det vil aldrig, aldrig, aldrig nogensinde fortage sig, for tabet af den drøm er et tab af stor, stor betydning. Men … hvis du bruger dit liv til at sørge over den kendsgerning, at du ikke kom til Italien, bliver du aldrig fri til at værdsætte og nyde det helt specielle, det virkeligt vidunderlige … ved Holland. Gleder og tragedier for vår nasjon. Mange er blitt rammet. Nasjonen var i sorg. Sårene er ennå ikke grodd. Do not stand at my grave and weep, I am not there; I do not sleep. I am a thousand winds that blow, I am the diamond glints on snow, I am the sun on ripened grain, I am the gentle autumn rain. I am the soft star-shine at night. Do not stand at my grave and cry, I am not there; I did not die. Vi håper dette året vil være et godt år. Vi vet at også dette året vil inneholde dag og natt, varme og kulde, lys og mørke, sommer og vinter. Kontrastene gjør at vi setter større pris på vårt dyrebare liv. Ta vare på hverandre, ta vare på deg selv. Gi av din tid. Finere gave finnes ikke. Til minne AE T, AKK VÅRE DØDES NAVN Akk, våre dødes navn de skulle falme, falme med tiden, smuldre som en presset, storøyet rose i en bok, og som fjærskyens lette, bleke viftepalme sprer seg mot kveld, og spor blir skjult i gresset, slik skulle sorgen langsomt blø seg tom. Slik skulle døden være, stum og rolig, urne ved urne, kors ved kors og svære kirkegårdssvale, skyggefulle trær. Fjernt som en drøm, men likevel fortrolig skulle vi innerst i vårt hjerte bære minnet om dem som ikke lenger er. Smerten må ha sin tid, da hjertet gjerne glødende i sitt savn vil brenne inne, da det fortvilet bare roper: nei! Smerten må ha sin tid før sorgens stjerne sval og vemodig stiger frem i sinnet. Smerten må dø før sorgen husker deg. Livet er kort, og dødens kappe henger evig omkring oss. Nå er du gått over broen som fører mellom dag og natt. Slik vil vi tenke på deg: at du sover, bare litt fastere og bare lenger, drømmeløst godt den dype stjernenatt. Inger Hagerup Jon Schau og Per Fugelli møtes på gravlunden. Per kom nær døden da han fikk kreft, og Jon har opplevd å dø to ganger. Er de redde for å dø? Hva tror de vil skje etterpå? Hvorfor er begge så ivrige etter å snakke om døden? Vakkert i sin enkelhet, dypt i sin visdom. KARTFJES Dagene skal falle sammen, kjære, bli utydelige i kantene og krympe. Vi skal krabbe tilbake mot fødselen, bli små mennesker noe barna våre kan ha i skuffen og ta fram hver gang de får dårlig samvittighet. Noen ganger gleder jeg meg til å se håret ditt grånes hendene skrukke seg kartfjeset ditt milene du har dratt milene vi har gått sammen ingenting som haster mer ingenting å bevise bare du og jeg som går av toget, du og jeg som reiser lett. «For verden er du kanskje bare en person, men for en person kan du være hele verden» — Fra blogg: Jente 16 SI OSS DET Alt er elektroner, sier de vise. Kraftfelt, hvirvlende atomkjerner i avsindige hastigheter i det fullstendig tomme rom. Da er det vi kommer og spør — hvor kommer så tannpinen fra eller gleden over den første softisen tidlig i mai? Du som er under regnbuen et sted ønsker deg kanskje dette nå at jeg, bøyd over blomstene, har det bra og slik uten å ane det oppfyller ønsket ditt. Og inne i fingrene mine, alle fem, ligger en liten hånd, en annen, ennå litt engstelig, men varm. Og langt inne i skallen min, helt innerst der, kribler det av andre tanker, rare og små, nesten med hyssing rundt, men de puster ennå. Fulle av forventning, nesten av fryd. Det hender det klør i dem — de vil ut og leke gjemsel med meg. Men da er de borte plutselig. Jeg finner dem ikke igjen. Det er gått så mange år, og blitt så mange svære lag av tid utenpå alt. Kom igjen, så løper vi og gjemmer oss alle, alle. Noen tanker om håp om fred: NÅR DE SOVER Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene. De spisser munnen som små barn, og åpner hendene halvt alle, soldat og statsmann, tjenere og herrer. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt. Kunne vi bare tale til hverandre i denne stund da hjertene er som halvt åpne blomster. Ord som gylne bier skulle trenge inn der. Gud lær meg søvnens sprog. Du nye liv, du fremtidsfryd som hilser oss fra ultralyd. Hva tenker du, du lille mann, om livet ditt i lunkent vann. Med hjertelyd og mat fra streng i mammas myke livmorseng. Du øyeblikk, du evighet. Det er så mangt du ikke vet om selve livets ABC: At seks er en pluss to pluss tre. Men kanskje, lille, vet du alt om det som aldri blir fortalt. For det som ingen her forstår er hvor vi kom fra, hvor vi går. Ei som blir borte i mi. Kan du lede meg? Jeg vil oppdage livet på ny. Jeg slår av motoren, skyver øreklokkene bak i nakken, ser og lytter. Fuglene myldrer rundt på den svarte moldjorda. Like urolige som svaiende myrull i vinden på Valdakmyrene. Hvite som silken i kjolen til ballerianen i Tolstoyballetten. Fuglene danser for meg. Hvor kommer dere fra? Fra Bretange, kysten ved Normandie eller høyslettene i Baskerland. Er det steinura under toppen av Skaget i Jotunheimen som lokker eller fjellklippene på Nordvestlandet på Svalbard. Eller er målet fjelltoppene på Khibinyfjellet på Kolahavøya. Jeg glemmer aldri der dere satt som hvite snøballer på svarte, forrevne steinblokker mens sur vind fra Barentshavet strøk langs fjellsidene. Å så inderlig jeg ønsker dere god tur. Jeg ser for meg at dere hopper lett og elegant i fjæresteinene i Kvitsjøen. Reirplassen finner dere i et fuktig hulrom under en isprengt steinblokk. Måtte dere komme fram. En sky med vinger. Hvite engler letter og flyr mot nord. Takk for at dere danset for meg. Jeg starter traktoren og drar forsiktig såmaskina videre. Snart skal kornet spire i svart moldjord på Hedmarken og små nebb tigge mat under steinblokkene på Mutkavarre. Hva er viktig å bruke tid på? Ta deg tid, la den komme, fyll den med mening. Ta deg tid til å være vennlig — det er veien til lykkelig liv. Ta deg tid til å elske og bli elsket — det er ett gudegitt privilegium. Ta deg tid til å se deg omkring — dagen er for kort til å bare se seg selv. Ta deg tid til å le — det er sjelens musikk. Engelsk bønn KÅNSTEN Å LEVA Kånsta å leva — dein er vanskeli dein. Dein lærer vi itte før vi blir ællre, — å da er vi før gamle. Alle ord og handlinger forstummer: Ingen vind får kruse sommerkveldens glatte fjord. Det er en skjærgårdsstillhet i ditt sinn, der sund og viker ligger oljeblanke og fanger skumringens forventning inn. To nelliker ved stranden står som slanke og bleke alterlys, i kvelden tent for ditt tilbakeblikk, din eftertanke Og alt i deg er aktivt innadvendt, og alt i deg er friskhet, frø og kilde, og alt tar del i kveldens sakrament. Det er som allting i naturen vil det: at du skal hvile! Mykt som i pastell flyr måken over vannet — lik et bilde på sjelens havblikk-møte med seg selv. En seiler glir i sundet. Kjølvannsstrimer er alt som skjelver i den vare kveld. Å, skjønne er uvirksomhetens timer! MI STJERNE Jon Østeng Hov SEPTEMBER September — dager klare som fugleøyne, myrer hvor tranebæra dugger matt om kvelden når stjernene slår sine sølvspik i stillheten. Alt er fred og fredløshet; det ligger en marsjordre forseglet under treets krøklete røtter djupt i bergrevner og raumold. Og løfter du blikket fra stien gjennom blåbærlyng over høgda, da renner øyenhulene dine fulle av blå-blått ved himmelrendene: En vill lengsel stryker stille gjennom din indre ødemark lik skyggen av langsomme vingeslag. Bittesmå bølger i vidåpen sjø. Svermer av luftbårne løvetannfrø. Kveldssol som blinker i fuktig gress. Vindstille småsjøer fulle av gjess. Småbarn som ler så de nesten detter. Et håndskrevet brev fra en jeg kjenner. Latter og gråt mellom gamle venner. Smuler i dryss fra de rikes bord. Sjeldne og ørsmå kjærlighetsord. Edderkoppspinn med perler av dugg. Hårstrå fra min elskedes lugg. Funklende dråper som snart vil falle. Skjevslitte hjul på en gammel tralle. Rynker av smil i furede fjes. Og nykokte reker med majones. Geelmuyden et bittelite ord til dem som løper rundt og lever som stresser litt men ellers har det like godt som grever et bittelite ord til deg fordi du trenger vite om alt det gode som er til og puster ved din side om alt som ikke smakte fordi vi var for mette om sangene vi ikke sang fordi vi ble for trette et lite ord om framtidstro til deg som ennå hører som ennå kjenner sjelens liv bak dine vinterdører et lite ord fra Skaperen som smelter våre kalde vær glad vær tro vis kjærlighet speil himmelen for alle Erik Bye leser dikt og flyr. Vakkert, dypsindig, nært og ekte. Har du tillatt deg å sitte ved sjøen en hel sommernatt? I ett med naturen? Her følger noen tanker og opplevelser etter en midtsommernatt: Uvirksomhetens timer Stille, så stille, så vidunderlig stille er midtsommertidens fortrolige timer før den nye dagen fødes. Stillheten fyller horisonten, det som er over deg, og alt du er omgitt av. Alt blir så sterkt, så evig, ja du hører stillheten der du sitter i den lyse midtsommernatten og lar blikket hvile på havblikkoverflaten som er like stille som det myke som fyller rommet. Ditt eget selv går i oppløsning og du blir ett med et landskap som ånder i ro. En altfavnende nærhet omslutter deg og fyller deg med den ro og innsikt som er målet for din søken. Nå er du der, grip det før dagen fødes. Fjelltoppene i nordvest har fått den første gullkrans på der de møter de første stråler fra en oppadgående sol. Snart er det slutt, og det nye begynner. Den speilblanke vannflaten brytes av en sjekte som glir ut mot fiskebankene. Lyden fra motorens monotone dunk fyller det du i sommernatten ble omgitt av og gikk i ett med. Den første hvite havmåke glir gjennom luften som fylles av tidløse skrik. Den stille ro er drevet vekk av det mektige lyset som strømmer fra himmelen i øst. En ny dag er født. En gave er gitt deg i natt, og du er fylt av noe nytt. Du har møtt et glimt av evigheten, du har sett en flik av Guds finger som skaper og fornyer. Og noe ble nytt i deg i den stumme nattetimen hvor du gikk i ett med naturens eget åndedrett; og du ble rik! Nå bader hele naturen i det gyllne lyset som strømmer fra øst. Havspeilet er knust av terner som stuper mot vannflaten og i luften svever to hegrer, mektig, side ved side, de fjerne dunk fra fiskebåtene når dine ører. En ny dag er skapt. Ditt blikk søker mot den usynlige horisont hvor himmel og hav, kledd i blå pastell, forenes i et tidløst favntak for å nå tilbake til den stille stunden da det hele begynte. Du reiser deg fra fjellknausen, ånder dypt inn, og går inn i den nye dagen. Hvem sier at dette var alt, eller at det finnes en verden av større renhet der de som forlot oss gikk inn til evig skinnende ungdom? Hit har vi fulgt deg med vår avmektige mildhet og trøstens hjelpeløst flakkende hender. Hit har vi fulgt deg med ord av den store uvirkelighet som ingen klage kan gjennomtrenge. Til vi igjen gikk langsomt bort under trærne. Uke 15 TO KLOKE det er ein som er så klok at i lag med ham skjønar eg kor dum eg er så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og — Erling Indreeide Det har nå blitt april. Det samme har krokus,sneklokker og hestehov. Blåveisen ligger klar til å springe ut i det dette skrives. Vinteren er definitivt over! Her følger noen dikt som passer til denne årstid: Uke 14 PÅSKELILJE Gule påskeliljer Budskap fra Jorden Jorden er en hage Eden og Getsemane Villskog og gravlund Jorden bærer alle Levende og døde Gir og tar tilbake Mennesker og blomster Alt har sine tider Alt må visne, falle Opp av vinterjorden Vokser hvite spørsmål Skjelvende i frostvind Men en vårblank morgen Skinner påskeliljen Soloppgang og seier Over mold og mørke Over alt det harde Over Dødens rike Ved den tredje porten Står et ord og lyser Som en påskelilje: KJÆRLIGHET. Det ene Svar på alle spørsmål Venner, elsk hverandre Åse-Marie Nesse, fra «Den tredje porten», 2000 Uke 13 Et stemningsfult dikt følger. Utgangspunktet er en gammel bonde som kanskje har flyttet på aldershjem….. Ikkje le søster men eg tenker på vipene. Tenker du på vipene? Sonen min harvar åkrane nå, eg plar sette opp staur der det er vipereir men eg veit ikkje om Jon bryr seg med det, han er så effektiv, nyutdanna, eg er så uroleg for vipene. Kunne du ringe han søster? Helse han frå meg og seia at det er helst i Rondemyrteigen vipa held seg. Eg har berga så mange vipereir der, men du må ringe i natt søster, Jon er så tidleg ute med traktoren. Halvor Sandsdalen Uke 12 TREET Treet sto ferdig med blad og knopp. «Skal jeg ta dem? » sa frosten og pustede opp. «Nei, kjære, la dem stå til blomster sitter på» — ba treet, og skalv ifra rot og til topp. Treet fikk blomster, så fuglene sang. «Skal jeg ta dem? » sa vinden og viftet og svang. «Nei, kjære, la dem stå til bæret sitter på! » ba treet, i vinden det dirrende hang. Og treet fikk bær under soløyets glød. «Skal jeg ta dem? » sa jenten så ung og så rød. «Ja, kjære, du kan ta så mange du vil ha! » — sa treet, og grenen det bugnende bød. Er du tro mot deg selv? Har du fortsatt gløden? DU SKAL VÆRE TRO Du skal være tro. Men ikke mot noe menneske som i gold grådighet henger ved dine hender. Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte. Ikke mot noe bud som gjør deg til en utlending i ditt eget legeme. Ikke mot noen drøm du ikke selv har drømt. Når var du tro? Var du tro når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder? Var du tro når din handling overdøvet lyden av ditt eget hjerteslag? Var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket? Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet? Men når det som rørte ved deg gav tone. Når din egen puls gav rytme til handling. Når du var ett med det som sitret i deg da var du tro! Det ble noen uker uten nye lyriske karameller, men vinteren har lært meg at flere har funnet denne siden og gledet seg over disse poetiske smakebitene. Etter positive tilbakemeldinger kommer det fremover nye smaksprøver. Uke 45 Denne uken ønsker jeg å reflektere litt over sykdom og sykelighet. De fleste sykdommer gir plager, men mange plager er ikke sykdom. Det er vel så viktig hvordan du tar det som hvordan du har det. Her er et utdrag fra Håvamål som står som et mantra for Ullevåls avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering: Er du halt, kan du ride, Handlaus gjæte, Er du dauv, kan du duga i strid. Blind er betre Enn brend å vera. Daud mun ein lita duga. Uke 44 Svineinfluensa og vaksinen mot denne har opptat t både pasienter og helsepersonell den siste tiden. I en tid som denne må vi ikke la frykten bli styrende for våre liv. Følg fornuftige råd, men fortsett å leve et innholdsrikt liv. Frykten kan fort gå over til angst i disse tider. Sett svineinfluensaen inn i rett perspektiv. JEG SER Jeg ser på den hvide himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodernes hjem. Jeg ser på de høie huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler sig. Jeg ser på de velklædte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de ludende heste. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser… Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt… Sigbjørn Obstfelder Ferien er nå over. Dagene blir stadig kortere. Dette er tiden for stearinlys, peiskos og gode bøker. Til de som savnet noen karameller i vår ferie, kan jeg her friste med en hel liten pose: Uke 43 Her følger et dikt til det kjæreste vi har- Barnet. FAGRASTE BLOMEN Atter ein vårleg vind i romet nynnar sin song og syng si segn. Våg deg no fram og veks, min blome, under eit sil av sol og regn. Deg vil eg no og alltid kalle kjærast av all dei ting som gror, blomen som fagrast, fyrst av alle rann or mi eiga hjartans jord. Endå når sus av svale lindar svæver ein gamal hagemann, skal både mold og sol og vindar minnast ein fager blom som rann. Alle som ein skal hausten sanke, blomar og blad og fjør og fjom. Du er min siste sommartanke, — våg deg no fram og veks, min blom! Uke 38 til 42 EIT SPOR SOM VARER Jeg mumler en bønn under mi veglause vandring. Og lutende under min grå tyngde hører jeg en stemme bak i hodet, stille som skygger på veggen i lampelys: — Be om sommerfuglvinger til din tanke hvis du vil sette et spor som varer. Ta deg tid——-til å lytte. Ta deg tid——-til å se. Ta deg tid——- til å undre Ta deg tid——-til å be. En pensjonert lærer fortalte at følgende dikt hadde gjort spesielt inntrykk på ham. Han hadde sett dette i mange av sine elever. MAN VILL BLI ÄLSKAD Man vill bli älskad, i brist därpå beundrad, i brist därpå fruktad, i brist därpå avskydd och föraktad. Man vill ingiva människorna någon slags känsla. Själen ryser för tomrummet och vill kontakt til vad pris som helst. For målinger av meninger bør ha et mål og en mening ellers blir det meningsløst å måle meninger. Ja meninger som måles, bør ha som mål en mening, ellers kan en måling lett bli til en meningsmåling. Det klinger en bjelle i blå, blå luft. Et sommerfjøs luter over sin tuft. En stjerne begynner å brenne. Se, snart tenner kvelden flere. De stiger så engstelig bleke frem. Men borte fra åsene under dem ser jeg en skog marsjere. Den vandrer rett mot vår stue. Først borte ved skigarden tar den en hvil. Der står den og lener sin strenge profil mot himmelens rene bue. Det lakker og lir med året. Står fjellene alt og drømmer om sne? Nei, solvinden ligger jo ennå på kne og trekker rugen i håret. Men skodden står tett over moen der myrullen vugger sitt silkeslør. Å — alt er bestandig og evig som før. Hit kan ikke komme noen! Her følger et par små karameller på vei inn i vår ferie. HØST Et fargerikt teppe kler skogen til fest En vinter i vente der høsten er best En tornado av farger gir sjelen min ro for her vil jeg bygge Ja, her skal jeg bo Naturens stier de skal vi gå men husk at du alltid litt varsomt må trå Naturen har krefter i vann og i vind Så gå ut og se den med åpent sinn. Marit Irene Jensen 2003 Er juninatten bare et vagt minne eller kan den gjenoppleves? Født av en mor — som ikke kan elske — aldri selv har vært elsket. Barn av en far — som ikke vil vite av deg — en far som bare reiste. Du — barn i et samfunn som ikke har plass — ikke har noe å gi de som ikke kan prestere. Du vokser opp, menneskers holdning preger deg, vingene dine strekkes, allerede før du har lært å fly. Du — menneskebarn som skulle lære å leve, elske — og gi. Hvem skal lære deg? Hvem har vist deg at du har verdi? Du er uendelig verdifull. Vet du ikke at du er elsket? Flåt, fra samlingen «Aldri alene», 1987 Uke 31 HVEM ER DET SOM VISKER I BUSKENE ER DET DU? Enda en gang Kommer reven til haren Med snippkjolen på Den hvite labben, den pene tannen Kjære hare, kjære venn Kom inn i denne halsens delikate portal Svelgets massasje Jeg gir deg en sjanse Til å bli del av mitt kjøtt På den måten kan jeg bedre passe på deg Og kjenn drøvelens berøring Og du bedre virke gjennom meg Den samme kroppen, den samme gallen Det samme blodet, det samme hjertet Nærmere kan vi ikke komme Det er ikke engang sikkert jeg vil ha deg Sier reven Den pene neglen, den rene skjorten Men hvis du renser ørene, min venn Pusser nesen, glatter pelsen Da kanskje, kanskje da Kan du få innpass Til magesekkens myke syrebad Og jeg, selveste reven, vil tilby deg En vandring langs tynntarmen En varmere reise mot tykktarmens trykk Tenk deg: Tottenes sug gjennom blodet Fordøyelsens kyss! Pass på å nyte den så lenge den varer. Vi som bor på Hvaler er vant til at sommeren kan være travel. Likevel bør vi stoppe opp og kjenne at tiden kommer. EN EVNE Sommerferieide for travle folk Der findes folk som ikke mere har evne til at feriere. De bør ta fri og gå omkring og øve sig i ingenting. Hvad nytter al Ens kløgt og viden, hvis man har glemt at spilde tiden! Roald Dahl har satt ord på noen av sine tanker. Diktet er på Engelsk, men er likevel lettlest. They loll and slop and lounge about, And stare until their eyes pop out. IT ROTS THE SENSE IN THE HEAD! IT KILLS IMAGINATION DEAD! IT CLOGS AND CLUTTERS UP THE MIND! IT MAKES A CHILD SO DULL AND BLIND HE CAN NO LONGER UNDERSTAND A FANTASY, A FAIRYLAND! HIS BRAIN BECOMES AS SOFT AS CHEESE! HIS POWERS OF THINKING RUST AND FREEZE! HE CANNOT THINK — HE ONLY SEES! One half their lives was reading books! The nursery shelves held books galore! Books cluttered up the nursery floor! And in the bedroom, by the bed, More books were waiting to be read! It smells so good, what can it be? The younger ones had Beatrix Potter With Mr. Tod, the dirty rotter, And Squirrel Nutkin, Pigling Bland, And Mrs. Tiggy-Winkle and- Just How The Camel Got His Hump, And How the Monkey Lost His Rump, And Mr. Mole- Oh, books, what books they used to know, Those children living long ago! So please, oh please, we beg, we pray, Go throw your TV set away, And in its place you can install A lovely bookshelf on the wall. And once they start — oh boy, oh boy! You watch the slowly growing joy That fills their hearts. And later, each and every kid Will love you more for what you did. Tross livsforlengende planteføde Fikk han en tak-sten i hodet og døde… — Andre Bjerke AVHOLDEN Han svor på at aldri i livet om han skulle falle i skam og smake en eneste dråpe av øl eller vin eller dram. Han fulgte det løftet han sverget med vilje og selvdisiplin og nektet å røre en dråpe av dram eller øl eller vin. Men døden kom taktløst for tidlig og smertene var som et skred som lammende gikk over sjelen til legemet sovnet i fred. For magen var gusten og pløset og nyrene var en ruin og blæra var sprukket, men levra var rød som en edel rubin. Mens tarmene knøt seg i backlash og hjertet var merket av slit var levra sånt blodig mirakel at legene la den på sprit. Og alt vi ser på har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se — skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lomen skriker. Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, — det er som om noe haster … Å, flytt deg litt nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen. Det er velkjent at hukommelsen kan bli svekket med alderen. DET VAR NOE JEG SKU HUSKA Det var noe jeg sku huska, men det ble borte gitt. Kan det være underbuksa, jeg syns det trekker litt. Men vil du dele dine likes kår, da kan det skje dig, slik som tiden går i felles håp og savn og ydmyk møie, at kjærligheten åpner for ditt øie. Og du vil se at hvad din flid har skapt med tanke på dig selv, er spilt og tapt, og med din rikdom vil du selv bedra dig; men hvad du gav, kan ingen ta ifra dig. En times omhu for en ensom venn har aldri nogen gitt forgjeves hen; et lite ord til den som er din make, får du i glansen av et smil tilbake. Men også om du ingen frukt skal se og enda hegner om det tørre tre, vil drømmene og håpet la det grønnes og la ditt ubetalte strev belønnes. Ditt hus vil bli et hjem for dig påny, om nogen kommer dit og ber om ly; og hun som søker vern i dine arme, vil gi dig mere makt og mere varme. En mann er fattig som er uten sorg. Men rik er den som tar sitt brød på borg og enda deler det med dem som trenger. Fattig er den som teller sine penger. Går du i brodden for en alvorssak, kan ingen tvil få gjort dig sen og svak; men tankene på dem som kommer efter, vil gi dig kallets tro og troens krefter. Om du en aften segner mot en sten, så husk at du ikke er bare en. I mørket høres gråt fra alle sider, og det er mennekenes barn som lider. Søk ikke sorgen; la den komme selv! Men bær den, hvis du kan det, uten sprell! Og pynt dig ikke med en tornekrone! Allverdens synd skal ikke du forsone! Mon du alene harmes over svik? Tenk om den usle var dig selv så lik, at på den annens plass stod du til skamme! Du eller han — det blir for oss det samme. Og vil du nære dig av taus forakt mot undermåler eller overmakt, da har du funnet dig en billig føde, og du kan rolig ete deg til døde. Det er vår streben, smertefødt og sund, å eie livet til den siste stund og kjenne hjertet slå og blodet brenne, fordi vi venter noget som skal hende. Ja barn, du venter ved en alfarvei og håper noget som skal hende dig; men kan du kjenne slektens som ditt eget, da har du livet, og der hender meget! Hver dag skal tendes som et lengselsbål og brenne ned før nogen når sitt mål, og alltid vil du drages mot det fjerne. Men husk at også Jorden er en stjerne! «Riket er ditt», 1934 UKE 26 Seks veier til et godt liv. Å høre det positive som blir sagt — fremfor det negative. Å legge merke til det som blir gjort — i stedet for det som ikke gjøres. Å huske de gode stundene — ikke lagre det onde. Å gi omsorg — ikke bare vente å få. Le av bagateller — ikke gremme seg over dem. Å fremelske det beste i hverandre. Livet er kort — gledene kan være mange. Fant mitt dikt her inne blant så fine diktere. Ble så glad at jeg måtte felle en tåre. Vet ikke hvorfra du har hentet den. Men det spiller ingen rolle. En diktervenn i Iveland, Oddbjørn Aardalen, oppdaget Hvalerlegen og nå har jeg og flere tatt del i alt du samler opp. Hjertens takk, fra Åsmund Olaf Unhjem i Kristiansand. Takk for hyggelig tilbakemelding og takk for et fint dikt. Jeg har nok hentet det fra poesiringen som ble startet av lege Arild Vedvik. Jeg håper det er i orden at jeg har delt dette fine diktet med mine pasienter og andre interesserte. Dersom du har flere dikt du synes kunne passe i dette fora, er du velkommen til å dele det med meg, så kan jeg legge det ut. Jeg forsøker å stimulere til å kunne bruke poesi ut av ensomhet, depresjon, sorg etc. Det er en mektig erfaring å kjenne gjenklang i et dikt når man er i de ulike livsfaser. Vennlig hilsen Kjell-Ivar Helgestad.

Nå er sommeren nok en gang over. Men søvnen er dødens etteraper. For der ligg hennar ungar tre, ho vaktar dei som eg gjer deg, så inkje vondt skal hende. Marit Irene Jensen 2003 Er juninatten solo et vagt minne eller kan den gjenoppleves. Mange er blitt rammet. Du — menneskebarn som skulle lære å leve, elske — og gi. Jeg ser, jeg ser… Jeg er vist kommet på en feil klode. Mykt som i pastell flyr måken over vannet — lik et bilde på sjelens havblikk-møte med seg selv. Himlen var så blå av lukke, stråla liksom smilen din. Ta kunstnerens blikk fra et autobus, ta formgleden fra det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.